Hva er angst?

Den fysiologiske aktiveringen som skjer i kroppen vår når vi opplever angst er i utgangspunktet en normal energimobilisering som skal gjøre oss i stand til å møte ytre trusler. De aller fleste studenter blir engstelige før eksamen eller en annen prestasjonssituasjon knyttet til studiet. Det er ytterst få som er uberørt av dette. Begrunnelsen er hovedsakelig at resultatene er portåpneren til videre studier og yrkeskarriere.

En viss engstelse kan virke skjerpende og føre til at en yter bedre og holder et klarere fokus på det en skal gjøre, men dersom engstelsen går over en viss terskel, virker den motsatt. Vi snakker da om eksamensangst eller prestasjonsangst. Angsten kan da også gå utover konsentrasjonsevne, føre til «jernteppe» og til og med glemsel.

Angst forbindes ofte med svakhet. Svakhet klinger negativt i prestasjonsmiljøer der det gjelder å prestere, vinne, være sterk og effektiv. Siden angsten forbindes med noe negativt, kan den skjules bak tilsynelatende selvsikre masker. Angst fornektes ofte og hver enkelt kan da føle at en er alene om å ha angst. I motsatt fall kan enkelte bli så opptatt av sin engstelse at de hakker på seg selv og deres konstante katastrofetanker fører til en selvoppfyllende profeti.

I aksepterende, avspente og balanserte miljøer er det ofte mindre angst og stress. Prestasjonsangsten rammer hardest dem som føler at alt står og faller med resultater og prestasjoner.

Fysisk aktivitet mot angst

Mange opplever det meningsfullt å trene av forskjellige grunner. Riktignok er i hovedsak all form for trening bidragsytende til at man oppnår velvære og unngår psykisk uhelse, men dersom man føler seg nedstemt, tom for energi og kanskje har knapt med tid går det an å gjøre enkle prioriteringer.

Først av alt kjennetegnes trening for å komme i «mental form» av mindre intensitet, mindre antall økter og mindre varighet enn trening som kreves for å øke fysiske prestasjoner. Kort fortalt er det en god grunnregel å forholde seg til helsemyndighetenes anbefaling om å bevege kroppen i minst 30 minutter hver dag. Dette inkluderer spaserturer til butikken, og eventuelt busstoppet. Mange uheldige helseeffekter inkludert nedstemthet og mangel på vitalitet kan komme av inaktivitet i seg selv.

Dersom man ønsker å designe et treningsprogram (i tillegg til ovennevnte grunnaktivitet) for å bli i bedre «mental form» kan man fokusere på effekter på kort sikt og på lang sikt. En treningsøkt på kun 20 minutter kan være nok til å endre humørtilstand, men også produsere en kortvarig angstdempende effekt.

For lengrevarende effekter har man funnet at aerob trening er det desidert beste for å bekjempe nedstemthet og depressive tilstander. Med dette menes treningsopplegg hvor man over en 30 minutters periode løper, sykler eller svømmer på en moderat intensitet. Tre sånne økter i uken over en periode på ni uker er dokumentert å produsere en tilsvarende, og kanskje større, antidepressiv effekt enn antidepressive medisiner.

Løping, sykling og svømming er bare eksempler, men disse aktivitetene nevnes også fordi at de kjennetegnes av rytmisk aktivitet og at de kan gjøres på egenhånd og uten at man trenger å sammenlikne seg med andre. Å sammenlikne seg med andre kan være et ekstra stressmoment dersom man føler seg litt nedstemt og ubekvem til sinns. Moderat intensitet er nøkkelen både for å trives med selve økten og for å gi en vitaliserende effekt uten å tappe en for krefter.

Tren der du trives best, men tilgang til frisk luft og sanseinntrykk fra naturen har også god effekt på kropp og sjel.

Mindfulness og avspenningsrutiner kan også hjelpe deg med å håndtere angst og prestasjonsangst.

Be om og ta imot hjelp når det trengs

Det er mye du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv, men dersom du kjenner at motgangen blir for tung, skal du vite at det er hjelp å få. Noen studenter har også større utfordringer og vanskeligere livserfaringer enn vi har beskrevet. Vi håper imidlertid at de fleste finner noe nyttig her. Men kanskje du kjenner at du trenger noe mer?

Utviklingsmålet for studieperioden er som tidligere sagt «å klare seg selv», men det betyr ikke at man skal klare seg alene. Å klare seg selv betyr også å samarbeide med andre og å tørre å be om hjelp. Her har vi samlet en liste over ulike hjelpetilbud. Det finnes mange som kan hjelpe deg, og SiS helse ønsker også å være her for deg som student.

Vi er her for deg om det trengs, og vi ønsker deg lykke til med studiene og studentlivet!