Hopp til hovedinnhold
TilbakeTilbake
TilbakeTilbake

Hva er prokrastinering?

Prokrastinering er når man utsetter en oppgave selv om man kunne ønske at man ikke gjorde det. For noen er denne form for utsettelse en plagsom uvane, for andre er den både årsak til og følgene av psykiske plager. Det kan starte med at du synes oppgaven/temaet er kjedelig, og at du av en eller annen grunn er lite motivert. Summen av mye ubehag i livet ditt kan også medføre utsettelse av studieoppgaver. Konsentrasjonsvansker øker sjansen for prokrastinering. Vaner og personlighetstrekk påvirker det også. Man har dessuten sett en økning i prokrastinering i takt med at forekomsten av digitale medier har økt. Det kan føles bedre å plukke opp telefonen og sjekke facebook, enn å forholde seg til pensum. For andre kan det også være angst som stopper dem fra å begynne på oppgaven – frykt for å mislykkes. Du har dessuten noe å skylde på dersom det går dårlig; «Hadde jeg bare startet å lese tidligere, så hadde jeg gjort det bra på eksamen».

Prokrastinering forekommer oftest ved omfattende oppgaver med lang tidsfrist, og når man er stresset. Disse to faktorene er særlig aktuelle når man studerer. Mellom 50 og 95 % av studenter oppgir at de prokrastinerer, mens 15-20 % av den øvrige befolkningen sier det samme.

Hvordan overkomme prokrastinering

Det finnes flere måter å overkomme prokrastinering på. Noe av det enkleste du kan starte med, er å fjerne det som distraherer deg. Legg bort telefonen, koble fra varslinger og mail. Dette kan heller brukes som belønning etterpå, når du har jobbet en stund.

Forsøk å dele oppgaven inn i mindre deler, med kortere frist. Den vil da kunne oppleves mer overkommelig, og motivasjonen øker.

Finn ut hva som motiverer deg – er det å få en god karakter, er det å fullføre, er det målet om en god jobb som driver deg? Involver gjerne andre i målsettingene dine – mange synes det er lettere å holde løfter man har gitt til andre, enn dem man har gitt seg selv.

En reduksjon i stressnivå vil også gjøre det lettere å komme i gang med en oppgave – se eget kapittel om håndtering av stress.

Du kan også forsøke å følge Nikes slagord – Just do it! Tenk at du skal jobbe i 10 minutter, for å se om du kommer i arbeidsmodus. Dersom du da er godt i gang, fortsetter du. Hvis ikke, tar du en fem minutters pause før du forsøker 10 minutter til. Mange trenger ekstra tid på å komme i flyt-sonen.

Be om og ta imot hjelp når det trengs

Det er mye du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv, men dersom du kjenner at motgangen blir for tung, skal du vite at det er hjelp å få. Noen studenter har også større utfordringer og vanskeligere livserfaringer enn vi har beskrevet. Vi håper imidlertid at de fleste finner noe nyttig her. Men kanskje du kjenner at du trenger noe mer?

Utviklingsmålet for studieperioden er som tidligere sagt «å klare seg selv», men det betyr ikke at man skal klare seg alene. Å klare seg selv betyr også å samarbeide med andre og å tørre å be om hjelp. Her har vi samlet en liste over ulike hjelpetilbud. Det finnes mange som kan hjelpe deg, og SiS helse ønsker også å være her for deg som student.

Vi er her for deg om det trengs, og vi ønsker deg lykke til med studiene og studentlivet!

Kontakt Helse

51 83 33 00
samtaletilbud@minsis.no
Rennebergstien 30, 4021 Stavanger

Åpningstider

Mandag: 08:00 - 15:00

Tirsdag: 08:00 - 15:00

Onsdag: 08:00 - 15:00

Torsdag: 08:00 - 15:00

Fredag: 08:00 - 15:00

Lørdag: Stengt

Søndag: Stengt

Last ned SiS-appen

;